Striatos



Hus Striatos er et av de få husene som har overlevd fra før keiserrikets fall. Det sies at Lucius Striatos, familiens daværende overhode og Aurelius Striatos’ oldefar, solgte sin sjel til en mektig demonikae for å redde huset fra angrepene. Andre historier sier at han solgte sin kones hjerteblod for å redde huset, for ingen så noensinne hans kone Attia igjen. Atter andre sier at Attia levde videre i beste velgående, men at det var en grunn til at det kun var en arving i den neste generasjonen; Lucius solgte nemlig sin egen fruktbarhet for å beholde husets eiendommer og hans families liv gjennom stridighetene. Det er ingen som vet sikkert hvordan de beholdt både sine land og sine rikdommer, men det lille adelshuset i øst kom seg ikke bare helskinnet gjennom krigene, det har også blomstret i etterkrigsårene.

Hus Striatos grenser mot hus Cirrothetis i nord og hus Roedland-Abelaard i vest. De har relativt små, men svært fruktbare landområder og eksporterer både frukt og grønt. Men til tross for landets tallrike bondebefolkning, er det kun de som driver med handel som får respekt av landets herskere. Den store drømmen til de fleste ikke-adelige i Striatos er å gjøre det stort i handel, regnskapsføring eller pengeutlåning for det sies at de aller beste og mest kløktige vil kunne belønnes med å taes inn i adelsfamilien. Selv om det ikke skjer ofte, er det flere sentrale skikkelser i rikets hovedadministrasjon som ikke har blitt født inn familien. Det sies også at familiens store ledere tidvis også kan inkludere svært flinke mennesker fra andre riker inn i familien hvis de viser eksepsjonelle talenter.

I generasjoner har hus Striatos klaget over deres manglende tilgang til kysthandel med Lonriket, de altfor høye tollgrensene mellom rikene og ikke minst hus Roedland-Abelaards urettvise okkupasjon av innsjøen som historisk har tilhørt hus Striatos. I tillegg har de hatt en lang historisk krangel med hus Cirrothetis som har utført raids mot dem. Støtten fra hus Roedland-Abelaard har vært sporadisk og mangelfull, i hvert fall ifølge hus Striatos. Lenge har de ønsket seg mer land og større kontroll og nå har de endelig muligheten.

Kultur:
Det er forventet at alle adelige spiller minst et musikkinstrument i oppveksten, og musikk er regnet som en del av høykulturen i landet. Musikken er ofte mild og rolig, men også forførende og besnærende. Ofte spilles det kun et instrument av gangen, da det setter både musikkens enkle skjønnhet, og enkeltmusikerens evner i sentrum.

Dans er regnet som ufint, og blir kun praktisert på ulovlige utesteder og brune buler. Mens mennene sitter ved bordene danser lettkledte kvinner gjennom lokalet og forsøker å fange mennenes blikk. Når mannen har funnet den kvinnen han ønsker seg møter han henne på dansegulvet, og etter at de har danset en stund har hun muligheten til å velge å ta ham med seg til et mer privat sted.

Kjønnsroller:
Kjønnsroller er svært satte i Striatos. Kvinner har ikke eiendomsrett, kan ikke arve titler eller styre riket, og siden mannen er familiens overhode går alle avgjørelser gjennom han. Det betyr ikke at kvinner ikke har rett til å tjene penger, og mange kvinner tjener svært mye penger gjennom handel og jobber som handelsreisende.

Arverett og ekteskapslover
Arv går fra far til eldste ektefødte sønn. Barn født utenfor ekteskap har ikke arverett med mindre det ikke finnes andre, ektefødte, arvinger. Barn født utenfor ekteskap er allikevel ikke altfor sjeldent i riket, da en del fremadstormende kvinner har vært villige til å bruke alle midler til å komme seg til toppen.

Sex utenfor ekteskap er ikke uvanlig i Striatos, men siden en kvinne med barn født utenfor ekteskap har problemer med å forsørge seg og barnet, i tillegg til at hun ikke har store muligheter til å finne seg en mann etter å ha født en annen manns barn, har en del kvinner endt opp med å være svært travelt opptatt med å finne seg ektemenn og det er ingen tradisjon for lange forlovelser.

Moral og etikk
Det viktigste for medlemmer av hus Striatos er å prestere. Ære vinner man ikke gjennom heltemodige dåder, men gjennom suksess og handel. Kvinner beholder sin ære gjennom sin ektemann og ved å ha ”god moral”, det vil si å aldri føde barn utenfor ekteskap.

Når ekteskap først er inngått, er det også regnet som viktig å holde ektesengen hellig. Utroskap straffes med pisking, brennmerking på hånden og skilsmisse og en person som har blitt brennmerket har store problemer med å finne både arbeid og husrom.

Fordi det er regnet som greit å ha sex utenfor ekteskapet, men ikke å bli gravid utenfor ektesengen, har Striatos hatt en del problemer med barnemord. Dette har i senere tid blitt straffet med dødsstraff, men har så langt kun ført til at en del desperate kvinner har vært villige til å risikere straffen for å unngå stigmaet med å ha et uekte barn på slep.

Til tross for at hus Striatos følger keiserlovene slavisk på de fleste punkter, tar de ikke hensyn til de tolkningene av loven som gir like rettigheter for kvinner og menn.

Klesdrakt:
Mannsklær og kvinneklær skiller seg markant i Striatos.

Kvinner går kledd i lange skjørter med tettsittende topper som fremhever deres former. Det er imidlertid viktig å ikke vise for mye hud, så dype utringninger og kortere ermer enn til albuen er regnet som svært dårlige manerer. Det samme gjelder skjørter som rekker kortere enn til midt på leggen.

Adelskvinnene i riket har latt det gå litt sport i å finne morsomme måter å vise seg fram på uten å bryte disse strikte reglene, noe som har resultert i at stoffer som chiffon, blonder av alle slag og tynn silke som klistrer seg til kroppen har blitt stor mote. Forførelsesleken er viktig for kvinner av hus Striatos, og de vet akkurat hvordan de skal kle seg for å vinne en manns oppmerksomhet, om enn ikke hans gunst.

Tenk: lange skjørter, men gjerne med svært høye splitter med innsydde blonder, tettsittende kjoler som ikke skjuler noe selv om de ikke viser hud og ikke vær redd for å bruke korsett for å fremheve midjen, hvis det er noe du føler deg komfortabel med. Sort er Striatos' farge, men det er også lov til å bruke andre farger. Det viktigste er at det ikke er flere forskjellige farger på et plagg. Velg en farge og eventuelt broderier i en annen farge.

Menn har til en viss grad samme regler som kvinner. Det er ikke regnet som god kotyme å vise mer hud enn det som er absolutt nødvendig. De bruker derfor lange bukser og tettsittende skjorter. Over skjortene er det vanlig å bruke en bolero.

Menn går kledd i sort, og deres eneste måte å skille seg ut på er gjennom stoffvalg og det som holder boleroen fast foran på brystet. De har gjerne sølv/gullbrosjer eller eksklusivt utseende broderte knapphull, hvis de har råd. For de fattigere er fargerike bånd mer vanlig.

Tenk: gjerne trange bukser hvis du føler deg komfortabel med dette, men det er ikke nødvendig. Forsøk, som kvinnene, å vise dine beste sider uten å vise hud, og velg gjerne lette stoffer som følger kroppen. Tyngre stoffer som brokade eller lignende er mulig på selve boleroen, men siden vi er ute i juni er det nok lurt å ha en varm bolero til natten, og en lett og luftig bolero til dagsbruk.