Den første sangen Første vers Begynnelsen Først var kaos og mørke, og Ts’morhiel hersket. Så var Akatosh og Hun sa ”Ts’morhiel er ondskap og hans herredømme er ondskap. Men lys fordriver mørke og ordet fordriver kaos. Med disse som våpen skal jeg bekjempe og overvinne Ts’morhiel, og Jeg skal herske. Og Jeg skal være god. Akatosh løftet sine våpen, og kjempet. Hennes mektige lys drev mørket på flukt, men i det lyset ble rettet en annen vei seg mørke igjen på. Hennes mektige Ord fordrev kaos, men idet Ordene ble glemt vendte kaos tilbake. Akatosh så at seier var umulig, og at tap var utenkelig. I sin uendelige klokskap sa Hun: ”La oss hvile. La oss snakke. La oss vente”. Hennes Ord var mektig, og Ts’morhiel lyttet. Akatosh og Ts’morhiel delte alt mellom seg. Akatosh fikk Verket, Ts’morhiel beholdt Tomheten. Akatosh fikk Kjernen, Ts’morhiel beholdt Det Rundt. Og det var fred mellom gudene. Akatosh skapte fire verdener, og på disse skapte Hun de Navngitte. Til disse sa Hun ”Dere er mine barn. Jeg er deres Mor.” Men Hun sa også: ”Dere er gode, men jeg er deres hersker. Bare ved å bli Lyset og Ordet vil dere få herske ved min side”. De Navngitte var unge, og hørte uten å forstå. Men de husket. Andre vers De fire første Ts’morhiel så Akatoshs skaperverk og han sa ”Når hennes Verk blir mer blir min Tomhet mindre. Når hennes Ord huskes fordrives kaos. Når Kjernen vokser blir Det Rundt tynnere.” Og han sa ”Jeg er forrådt”. Men Ts’morhiel var slu. Seier var fortsatt utenkelig, og tap fortsatt umulig. Derfor ventet han til Akatosh hvilte, og så talte han til den første og største av verdenene ”Jeg er Ts’morhiel, og jeg er den sterkeste. Knel til meg, eller jeg ødelegger dere”. De navngitte var unge, og hørte uten å forstå. Da ble Ts’morhiel vred, og han ødela dem. Så talte han til den andre verdenen ”Jeg er Ts’morhiel, og jeg er den sterkeste. Knel til meg, eller jeg ødelegger dere som jeg ødela den første verden”. De Navngitte var unge, men da de så hva som hadde skjedd med den første verden forsto de. Og knelte. Ts’morhiel sa ”Dere er mine nå”. Og slik var det. Så talte han til den tredje av verdenene ”Jeg er Ts’morhiel, og jeg er den sterkeste. Knel til meg, og bli mine, eller bli ødelagt som den første verden”. De navngtte var unge, men da de så hva som hadde skjedd med den første verden forsto de. Men de så også at den andre verden nå var mørk og ond. Derfor sa Phileas, den raskeste blandt dem: ”Du gir oss to valg. Men vi velger et tredje”. Og så flyktet de mot den fjerde verden. Men bare de aller raskeste ungikk å bli ødelagt av Ts’morhiel. I det de overlevende fra den tredje verden nådde den fjerde var allerede Ts’morhiel der, og han talte til den fjerde og minste av verdenene: ”Jeg er Ts’morhiel, og jeg er den sterkeste. Knel til meg, og bli mine, eller bli ødelagt som den første verden”. De Navngitte var unge, men da de så hva som hadde skjedd med den første verden forsto de. Men de så også at den andre verden nå var mørk og ond, og de hadde ikke noe sted å flykte. Derfor sa Virius, den klokeste av dem ”La oss be til Akatosh om at Hun vil redde oss”. Og det gjorde de Navngitte. Akatosh våknet, men var for langt unna til å redde den fjerde verden. Derfor sa Hun ”Jeg vil redde dere, men først må dere redde dere selv”. De Navngitte fortvilte, men så sa Bramvir, den modigste av dem ”La oss kjempe”. De Navngitte kjempet mot Ts’morhiel, men han var sterk, og han sa ”Navngitte fra den andre verden, jeg gir dere navnet Knebøyde, og dere er mine. Dere skal ødelegge den fjerde verden og dens navngitte”. Akatosh kom fram, men selv om Hun kunne holde Ts’morhiel fra å ødelegge den fjerde verden, og selv om Bramvirs mot inspirerte alle de Navngitte, var de Knebøyde flere og sterkere. Den styggeste av dem, Sammius så at de ville vinne, men han følte ingen glede. Da sa han ”Knebøyde, hvorfor sloss vi mot de Navngitte, og ikke mot Ts’morhiel? Hvorfor lar vi ham fortelle oss at vi skal være onde, i stedet for å bestemme oss for å være gode?” Og de andre Knebøyde drepte ham. Men de Navngitte hadde hørt hans tale, og den ga dem håp. Håpet ga dem seier, og de Knebøyde flyktet eller falt. Akatosh kastet Ts’morhiel tilbake til Det Rundt, for Kjernen var Hennes, og her var Hun mektigere. Da sa Hun til de Navngitte ”Jeg har sviktet dere, og sovet. Fra nå av vil jeg alltid våke over dere. Men bare ved å se mørket kunne dere forstå Lyset, og fire har blitt Lyset og Ordet og skal herske ved min side.” Hun løftet Phileas, Virius, og Bramvir opp til seg, og alle de Navngitte feiret. Akatosh sa ”Dere er de tre første, og dere er mine helgener. Men Sammius, den døde angrende er før dere”. Så plukket Hun en tåre fra Sitt kinn, lot den røre ved Sammius, og han var den første martyr. Så sa Akatosh ”De fire første verdener er ødelagt og herjede. Jeg skal skape to nye til dere, og de skal hete Tentri og Diluvrien. Der skal dere leve, og jeg skal våke over dere”.