En oversikt over historiske begivenheter År 0: Porten åpnes, immigrasjon til Tentri begynner År 62: Elion ferdig bygget, thirlon har tatt kontroll over store deler av det vestre kontinentet. År 100: Immigrasjonen begynner å avta År 270: Immigrasjonen stoppet År 306: Diplomati initiert mellom lonkongefamilien og den menneskelige keiserfamilien. År 307: Fast diplomatpost opprettet i både Elion og Alanin, samarbeidet mellom thirlon og menneskene utvides. År 402: Menneskene og thirlonene samarbeidet om en ny tidsregning som begynner med portens åpning. År 1360: E. Keiliso Sa’Tirh’ma blir konge av thirlon. År 1365: Kong Keiliso Sa’Tirh’ma gifter seg med hertuginne Lilori Si'Tirh'Ma. År 1399: Prinsesse Victoria født År 1409: Prins Aurelius født, prinsesse Victoria ikke lenger tronarving til keisertronen. År 1412: Prins Veritas født. Keiserinne Augusta dør i barselseng. Prinsesse Victoria forsvinner fra hoffet, kongefamilien prøver å hysje hele saken ned. År 1421: Magikeren Victoria tar kontrollen over Nemrisetet. Magikerne blomstrer opp og magibruken blir revolusjonert. År 1426: Prinsesse Nimue av lon født. År 1435: Keiser Veritas den eldre blir drept av en kentaur, prins Aurelius tar over keisertronen. Folkemordet på kentaurer begynner. År 1436: Victoria forlater Nemrisetet uten å utnevne noen etterfølger. Magikerne aner uråd. Keiser Aurelius’ skrivere og lensherrer holder mange taler om de magiske vesenenes svik. Det blir avholdt kurs om hvordan man kan beskytte seg mot disse vesenenes skjulte angrep. Det blir gitt en stor mengde penger til keiserens hær. Antall soldater dobles på under et år. År 1437: Victoria har blitt sett i flere store byer, hun reiser rundt og sikrer Nemethes gode forhold til de forskjellige rasene. Keiser Aurelius sender ut en ny lov som sier at alle barn må delta på et utdannelseskurs hvor de lærer om mennesker og de andre rasene. Keiseren ”kjemper mot uvitenheten”. Keiser Aurelius øker igjen antallet soldater med 50%. Det blir klart at mange magiske veseners bosteder har blitt rasert. Store følger av flyktninger strømmer til de store byene. Kong Keiliso Sa’Tirh’ma bryter diplomatiske forbindelser med keiserriket. Til svar erklærer keiser Aurelius Lonriket krig. År 1438: Folkemordet på kentaurene blir erklært gjennomført. Så og si alle kentaurer innen menneskerikets grenser er døde. Kentauren som var ansvarlig for keiser Veritus’ dødsfall er stoppet ut og står til utstilling i keiser Aurelius’ tronsal. Menneskene angriper det lonske riket. Prins Veritas leder angrepet. År 1439: Den ukjente magikeren Aletris tar over makten i Nemrisetet. Ingen har sett Victoria på et år. Flere av magikerne frykter at hun er død. Menneskene rykker innover i det lonske riket. Mialon blir rasert. Mange frykter at folkemordet på kentaurene blir gjentatt med lon. År 1440: Den thirlonske kongefamilien blir tvunget til å flykte. Menneskene har tatt over store deler av det lonske riket, kun vestkysten er igjen. Vestkysten faller kort tid etter at kongefamilien har forlatt det lonske riket. År 1441: Den siste porten stenges. Når de siste tilknytningene til Diluvrien forsvinner begynner magien på Tentri raskt å forsvinne. Prins Veritas hær marsjerer mot keiserpalasset. År 1442: Prins Veritas okkuperer hovedstaden og krever kronen. Borgerkrigen begynner. År 1447: Veritas vinner krigen, lojalistfaksjonen oppløses, flykter hver til sitt. Keiser Aurelius forsvinner etter å ha forseglet palasset i hovedstaden. Nemeteh-ordenen trekker seg tilbake til klosteret sitt og forsegler alle innganger. Ingen hører fra dem på 30 år. År 1448: Veritas innfører militærdiktatur; adelen mister mye makt og alle som protesterer forsvinner. En rekke harde vintre og tørre sommere fører til generell misnøye, og mange skylder alt galt på mangelen på magi i verden. Tiden før folkemordene idealiseres som en gullalder. År 1472: Invasjonen begynner: En rekke portaler åpnes og hærer strømmer gjennom fra Diluvrien. Det Diluvrienske Lonriket leder invasjonen. Felttoget begynner med å knuse Veritas' hærer og fokuserer så på å knuse keiserrikets infrastruktur. Adelsfamilier utslettes, veier rives opp av magi, handelsflåter senkes og verden raseres. År 1474: I andre fase av invasjonen trekkes mange av troppene tilbake til Diluvrien. Dette inkluderer de viktigste generalene. Troppene som blir igjen består stort sett av mindre bataljoner hvis oppgave det er å pasifisere de lokale og beskytte nybyggere fra Diluvrien. Nybyggerne begynner å ankomme, sammen med mange eventyrere og handelsfolk. År 1475: Sent på våren, like etter at nybyggerne har begynt å ankomme fra Diluvrien gjennomfører restene av Nemetehordenen et rituale som forsegler portalene. Dette er deres siste handling som en samlet enhet grunnet indre stridigheter. Sperringen av portalene fører igjen til at magien svekkes kraftig, noe som igjen svekker hæren fra Diluvrien. Invasjonsstyrkens interne kommunikasjon foregikk hovedsakelig gjennom portaler via Diluvrien, så troppene oppdager de er isolert fra befal, forsterkninger og forsyninger og fanget i nominelt fiendtlig område. Det planlagte kolonistyret er enda ikke på plass, så det finnes ikke lengre noen sentral styringsmakt for riket. Dette fører til at riket som en enhet effektivt opphører, og lokal makt tilfaller de som kan ta den. Med mye av adelen utslettet ser mange av de gjenværende adelsfamiliene sitt snitt til å legge krav på naboers land. En gruppe med thirlonske lavadel reiser over havet og etablerer seg i det gamle Lonriket. Mange magiske vesener følger etter. En del thirlonadel legger også krav på land i Keiserriket og kaster seg inn i maktkampen. Menneskenes forhold til invasjonsstyrken er overraskende godt, men grunnes i at mangelen på magi har blitt sett som grunnen til alt galt de siste årene, og at styret de fjernet var sterkt mislikt av de fleste. Restene av invasjonshæren er de eneste organiserte troppene igjen i riket, og blir meget ettertraktede som leiesoldater; mange slår seg ned som garnisonen til de lokale nybyggerne, men det er også en del som begynner å jobbe for de forskjellige menneskelige adelshusene. Da mye land ble lagt øde av borgerkrigen, vanstyret og invasjonen var det ingen mangel på jord, og nybyggerne slo seg som regel ned der de ville; mange av disse slo seg ned på land menneskelig adel la krav på, og en del godtok menneskelig styre og fokuserte på å bygge opp hjemmene sine. År 1476: Etter et par år med konsolidering av områder begynner adelsfamilier å fokusere på å gjenopprette kontakt med resten av kontinentet. Dette fører til gjenopprettelsen av Adelsrådet, som gjør noen spede forsøk på å samle riket igjen. Disse forsøkene får lite resultater, da de fleste adelige er ganske fornøyde med å være fri fra keiseren. Unntakene er de som mener de har solide krav på keisertronen. Rådet fortsetter effektivt sett som en slags nøytral samlingsplass hvor familiene kan forhandle seg imellom, men etter at hus Jeremithas begynner stridigheter med hus Trishelle trekker alle familiene tilbake sine representanter, og sender siden kun representanter som kan ofres. Rådet mister dermed mye av sin autoritet, og fungerer kun som et sted å forhandle om midlertidige allianser. Siden det ikke er noen særlig viktige personer der forekommer det heller aldri noen åpne stridshandlinger her, og rådet fortsetter å operere gjennom hele krigen. Selv om thirlonsk adel kun tildeles en enkelt plass i det opprinnelige rådet, benytter de seg flittig av rådet som en samlingsplass, og opprettholder til en viss grad sitt etablerte hierarki gjennom borgerkrigen. Man har mistet all kontakt med den thirlonske adelen som reiste til Lonriket. År 1538: En rekke år med uoversiktlig borgerkrig følger. Allianser lages og brytes om hverandre. Enkelte strategiske allianser mellom len som ikke grenser til hverandre holdes ganske lenge, da de ikke er praktisk mulige å bryte, men ellers er det bare samarbeidet innad i thirlonadelen som har noen praktisk verdi. Thirlonene holder seg stort sett passive, og angriper kun etter angrep på deres len. Slik øker de landområdene sine så smått, men ingen har noen stor vinning av krigen. Det er en rekke unntak; noen foretrekker vasallstatus under menneskelig adel framfor å bli med i Thirlonunionen, andre forsøker å kapre store landområder selv. Borgerkrigen er stort sett skitten, blodig og ødeleggende, og etter hvert som ressurser utmattes blir den kjempet på en stadig mindre skala. År 1539: Stridighetene dør for det meste ut av seg selv. Få har ressursene igjen til å kjempe en angrepskrig. Soldater har desertert i store mengder for å dra tilbake til familiene sine og unngår straff for dette på grunn av matmangel i riket. En rekke adelshus har blitt utslettet, og verdenskartet har blitt forandret til det ugjenkjennelige. Gjenoppbygningen begynner på nytt.   År 1558: Ute av stand til å fortsette kampen om keisertronen på slagmarken innser en rekke adelsfolk at stemningen blant folket er meget positiv til "den sanne keiserens" tilbakekomst. Mange begynner å lete etter bevis på deres krav til tronen.